Kristiansand + Oslo + Frankfurt + Johannesburg + Windhoek = Hello, Africa!

Studieret har startet for fullt, naturen er ikledd sprakende hstfarger og for mange er ferietid et blekt minne. Jeg, derimot, befinner meg i Afrika, i Namibias hovedstad Windhoek. Etter en lang reise flger ogs en relativt lang oppdatering:



Dag 1. Onsdag 15. september
Avreise fra Kristisansand kl. 08.30. For sent ute til innsjekk og bag drop. Drar backpackersekken, p gode 20kg, gjennom sikkerhetssjekken. Sikkerhetsvaktene blir opprrte over en kniv og diverse utstyr som de finner i sekken min. Jeg forklarer desperat at det er ndvendig med disse tingene nr en skal jobbe ute i bushen. Og at nei, det er ikke hndbagasjen min.... Den skulle primrt sendes, jeg ble videresendt hit av vakten der borte. Jeg peker. Vaktene diskuterer seg imellom. Jeg diskuterer mer med vakten. En av vaktene henter en annen vakt. Mamma str utenfor glassvinduet; hun gestikulerer og veiver som om vi aldri skal ses igjen. Heldigvis skal vi det.
Vaktene diskuterer ikke med henne. Men snart diskuterer hun med dem. Og vips, hun ordner opp. Jeg tenker at mammaer klarer alt.
Jeg rekker flyet mitt.

Oslo Gardermoen, frste stopp. Reisekonsulent Rezo nsker meg velkommen til studiebyen sin. Snart kommer sren meg Siren ogs. Vi drikker kaffe og spiser lunsj. Siren betaler ca en million for sandwichen sin. Jeg tenker at Norge er svina dyrt.
Vips, s er jeg alene igjen. Jeg og sekken med alt det rare i. Vi passer p vre tidlig ute til innsjekk og bag drop.

Det str en svart koffert midt p gulvet. Den ser ensom ut i den store hallen. En mann kommer lpende, spr om den tilhrer meg. Nei. Han tar flere telefoner. Jeg tenker det er lurt g bort fra kofferten. En annen mann kommer og plukker den opp. Falsk alarm.
Jeg har fremdeles fire timer sl ihjel. Butikkene er ikke like spennende etter fjerde besk. Damen foran meg kjper halve Narvesen. Den ansatte spr, med en skarp og sytete stemme, om kunden vil ha kvittering. Det vil hun.
Jeg kjper en tyggispakke, en bok og en sjokolade. Jeg vil unng den hyfrekvente lyden og sier p forhnd at jeg ikke nsker kvittering. Damen bak skranken skjrer gjennom: "Hva sa du? Du skal ikke ha kvittering?". Vips, s er jeg dv p det ene ret.
Jeg setter meg og venter ved gaten. Verdens strste fly triller forbi, pyntet med norske flagg. N vet jeg at Rezo er pretty jealous. Flere nordmenn knipser bilder. Bevist - vi er like ille som japanerne. "Piggly" p laptopen tar raskt oppmerksomheten min. Jeg tenker p Monica. P Vietnam. Owen og Vince.
Jeg rekker flyet mitt.

Mellomlanding i Frankfurt. Andre stopp. Det sies at denne flyplassen er Europas strste, alts rimelig stor. Jeg furter. Har ikke tid til kjpe baconplse, til kveldsmat, fr neste avgang. Jeg gr mot gaten. Jeg gr lenger. Passkontroll. Peanuts. Jeg gr enda lenger. Litt til. Sikkerhetssjekk. Blir tatt til side av en tysker som skal sjekke om kameraet mitt er en bombe. Jeg blir varm.
"Deutsch?"
"Eh, not very well, no. English?"
"No."
Great...
Jeg blir tatt med inn p et rom. Alene. Jeg forstr ikke hva han sier. Han scanner kameraet mitt. Jeg slipper fri.
Great!
Jeg fr tilbake normal kroppstemperatur. Jeg gr mot gaten igjen. Gr enda lenger. Fytti, denne flyplassen er virkelig stor. Jeg blir varm igjen. Jeg gr litt til. Finner gaten. Jeg rekker flyet til Johannesburg.

Panikk: det er ingen tv i stolryggen foran. Ikke antydning til det engang. Panikken sprer seg. Jeg ser en felles gammel, gr tv hyere oppe. Den er verre enn den vi har hjemme i tv-stua. Og det sier sitt. Jeg blir furten igjen. Tenker at jeg br vise de hvordan en lager fly til s lange reiser.
Videre stjeler jeg setet til en gammel mann fra Zimbabwe. Vi ler og jeg bumper inn et hakk. Er fremdeles litt furten for at jeg fr midtsetet. Mannen heter Roger og er veldig snill. Jeg blir glad igjen. Han kjenner til prosjektet jeg skal til. Han har vrt der. Han forteller om ddsulykker, skader og uhell, men at jeg nok kommer til ha det fantastisk. Jeg sier at han kunne godt skippet frste del av historien. Likevel, han er svrt hyggelig. Men syns jeg fr lite sympati for det dve ret.

Av alle flyets 400 passasjerer, sitter jeg alts ved siden av Roger og ei fremmed jente. Damen ved siden av meg flger med nr jeg skriver p pcen. Hun spr om jeg skal til Harnas, p Noah's Ark, i Namibia. Hun skal ogs det. Vi blir sjokkerte og er enige om at verden er liten. Navnet hennes er Christina (og minner meg om deg Maia, veldig pen) og bostedet er Oslo. Vi snakker mye om hva vi har i vente. Plutselig er vi ikke lenger ukjente for hverandre.

Dag 2. Torsdag 16. september
Vips, s befinner jeg meg p andre siden av jorda. Sr-Afrika, Johannesburg, tredje stopp. Jeg gr ut av flyet og sier Hello, Africa! Hvis flyplassen i Frankfurt er stor, er Jo'burg storebror. Jeg gr langt. Lengre enn langt. Havner p feil terminal. Jeg spr om hjelp. Flere ganger. Blir sendt i ulike retninger. Til slutt gr jeg hele veien tilbake, og videre. Finner til slutt der p riktig plass.
Det er varmt. Jeg skifter og pusser tennene. Ei lita sr-afrikansk jente kikker nysgjerrig p meg. Hun smiler. Jeg smiler tilbake.
Jeg gr ombord p det neste flyet. S av igjen. Sier hei til Namibia, siste stopp. Vi har endelig ankommet Simbas rike. Film har blitt virkelig. Navnene "Nina" og "Christina" lyser mot oss p flyplassen. Vi blir kjrt til hostellet Roof of Africa for natten. Sjfren sier at gaten heter Nelson Mandela avenue. Rundt oss er det fjell, rken og trr. Sola steiker. Elg-skiltet er erstattet av antilope-skilt. Vi kjrer p feil side av veien. Plutselig viker bilen vr for tre aper som krysser veien. Mange lastebiler passerer oss. Afrikanerne sitter som sild i tnne p lasteplanet. De smiler og vinker til oss.



Jeg og Christina mter snart to andre frivillige, Therese fra Norge og Marie fra Sverige. De skal ogs til Noah's Ark. Vi spiser felles middag. Jeg tenker at Namibia er ikke er s svina billig som det jeg hadde trodd.
Vi snakker om at flyplassen i Frankfurt var stor. Christina forteller at det ikke gjorde noe - hun tok tog fra flyet til gaten. Jeg forteller at jeg syns det gjorde noe - jeg labbet.....

Dag 3. Fredag 17. september
Sammen med flere andre volunteers blir vi kjrt til grden Harnas Wildlife Foundation.
Jeg har et nytt hjem de kommende seks ukene. Snart ligger vi og slapper av blant de ville dyrene. Hviler hodet p en cheetah. Ja, Mutti og Dadsey: jeg er trygg. Og vips/woops... Lvene brler rundt oss!


Nina

8 kommentarer

Monica

16.sep.2010 kl.19:30

Wow!!!!! Veeldig gy lese, og jeg m innrmme jeg blir en SMULE misunnelig - her jeg sitter under teppet, og gruer meg til g ut i regnet! Takk for melding, godt vite at du er trygt fremme :) Gleder meg kjempe mye til lese mer om hvordan du har det! Og er som sagt innom her daglig, s ikke vr redd for oppdatere i nesten samme tempo ;)

Kast gjerne ut noen bilder av deg selv ogs, begynner glemme hvordan du ser ut!!

Unni

16.sep.2010 kl.19:32

Hei igjen Nina :-) Dette er jo en like stor hjdare som sist gang du var ute og reiste! Er ganske misunnelig p det du skal drive med de neste ukene....du er vanvittig modig!! Andre bare snakker om snt, men du gjr det! Whadda girl! Kos deg masse! Gleder meg til flge deg igjen :-) Stor klem fra din fan Unni :-)

Dadsey

16.sep.2010 kl.20:17

Hi!! Dadsey er kjempehappy for at du er vel fremme - og like hel :-)

At lver brler rundt deg betyr jo ingenting.....?

Den ansvarsfulle og modige godjenta har alts gjort det igjen! Fantastisk!

Kjempemasse klemmer fra meg til deg ;-)

Sofie

16.sep.2010 kl.20:20

HVA? Er ho p bildet Christina?? Var jo PRIKK LIK Monica jo!! Var SIKKER p at ho hadde klart snike seg med igjen!!

Gy med Namibia.

Sofie

Marius Marius

16.sep.2010 kl.20:40

Du er flink til fikse gode begynnelser p turene dine, m si jeg smilte gjennom hele innlegget :D
nsker deg et knallbra opphold!
Ri p lve!

Rezo

18.sep.2010 kl.16:19

Artig lesning! Jeg regner med at du koser deg i Nambia allerede :)

Maia

18.sep.2010 kl.19:06

WOW Nina! Det er s utrolig gy lese. For et eventyr du har hatt allerede:) Og for noen skriveegenskaper! Gleder meg allerede til neste innlegg. Og koselig at du har en liten del av meg der i Namibia! :)

Ice-T

22.sep.2010 kl.23:01

Hallo, bloggen!!

S gy lese, Nina! Hres ut som om du allerede har opplevd mye bare p vei til Afrika. Er utrolig misunnelig her jeg sitter i regnfylte Lancaster; hvor taxi-sjfren p vei hjem frq butikken forteller oss at for fire dager siden mtte politiet foreta en kontrollert sprenging av det som mistenkes ha vrt en bombe, at en mann ble myrdet i dag s vi m ta en omvei hjem til Nikita ettersom de ogs fant en bilbombe i nrheten av hvor de fant han! So much for trygge, lille Lancs, eh?! Plutselig virker det ikke s farlig med dyrene i Afrika! Pass p deg selv :) Glad i deg, lupina! x

Skriv en ny kommentar

hits