"Always expect the unexpected"

Det er rart tenke p at det kun er en uke siden jeg reiste fra Norge. De innholdsrike dagene her p Harnas gjr at oppholdet kjennes som flere uker.
Som newbies ble vi fret med mye informasjon i starten, noe som bare er forvente nr en ankommer et slikt sted. Vi fikk room mates (tro det eller ei, veiene til meg og Christina ble krysset nok en gang, sammen med Helene fra Norge og Ines fra Sveits) og ble delt inn i grupper. Jeg havnet p gruppe 2, som blant annet har ansvaret for srge for at Zebe the Zebra, baby lion Martha (allerede ett r gammel, s en skal lete lenge for se baby-strrelsen...), hyenen Gumbi, leopardene Goeters og Duma, flere baby-baboons, marikatter, baby-ugler, baby-skilpadder, et ekorn, baby-hjorter og geita Rudi fr sin daglige kost.
Det er rengjring og matforberedelser. Sortering av korn og forberedelser av kjtt. En dag fikk gruppelederen til og med ansvaret for kutte opp en halv ape. Pelsen og skinnet ble fjernet frst, og s kuttet hun kjttet i biter. Yummi.

Food preparation

Sene morgener og kvelder kan vi se langt etter. Vi er oppe kl. 06 hver dag, og som regel i sengs rundt kl. 21.30.
Breakfast (06.30pm). Morning meeting. Food preparation. Feeding the animals. Lunch (13pm). Free time. Meeting. Lion walk. Dinner (19pm). Bonfire and free time. Sleep out with cheethas.
Det er bare et eksempel p timeplanen p Harnas. Men leve etter en timeplan som flger "Africa time" er svrt annerledes enn hektiske Norge. Her blir toleransen og tlmodigheten satt p prve, srlig nr ting ikke alltid skjer etter agendaen. En liten hendelse kan fort forandre en hel dagsplan.

P den positive siden blir derfor ingen dager like. En dag mtte vi blant annet avbryte et av fellesmtene fordi en lastebil, full av ferdigslaktede sauer, ankom prosjektet. Og da snakker vi s ferske at det var vanskelig se hvilket dyr det var... Disse kjttklumpene skulle bres inn p kjlen. Av oss. Working guests, som vi ogs blir kalt.
Alle working guests stilte seg opp i to ker; en som ikke beveget seg, alts for de som ikke turte, og en for de som var tffe nok til ta i et tak. Selvflgelig hrte jeg og mine folk til i den siste gruppen. Vi hev dyrelikene over skuldrene, sammen med blod og annet slim, og luktet freplse resten av dagen. Bring it.
Over til neste oppgave. Vi skulle rengjre lasteplanet p en annen bil. Her l det dyreknokler og, jeg 'sier' det rett ut, bsj. Dette var alt sammen rester fra lvene. Kvalmt? Nei. Piece of cake.
Jeg blir alltid like overrasket over hvor utrolig tilpasningsdyktig vi mennesker er. fle seg skitten er hverdagskost. Vi jobber med kjtt, blod, avfring, dyremat, you name it. Det tar maks en halvtime fr vi lukter alt annet enn blomster. Solen og den steikende temperaturen skal heller ikke undervurderes. Den personlige hygienen blir rett og slett en mindre prioritering for hver dag som gr. Og uansett hvor tilgriset og skitne vi er, s er det en del av opplevelsen. Her er alle slik. Det er umulig holde seg ren. Men det fles faktisk ganske befriende. Renheten og rligheten fra dyrene, samt samholdet mellom folkene overgr alt annet. For det er en stor sjarme i hele settingen. se giraffer og antilper p savannen 50 meter unna fles liksom n ganske normalt. Det gjr det ogs ha strutser som flger etter deg utenfor farm-omrdet. For ikke snakke om warthogsene som lper rundt beina dine. En dag trket de snrret sitt p Christina, for s prve spise henne etterp. Jeg slenger med et priceless bilde.



P lrdag grillet vi og satt ved blet til glrne slukket. P sndag var det fotballkamp mellom bushmen vs volunteers. En dag ble det ogs arrangert "Harnas Survival". Vi fikk lov til ta med en ryggsekk med varme klr, lommelykt, kniv, frstehjelpsskrin, sovepose og vann. Ingen mat. Jeg trodde ikke jeg hrte riktig, men joda: I n g e n mat. Vi ble kjrt ut gruppevis og etterlatt midt i bushen. Deretter lste vi forskjellige gter p veien mot det endelige mlet, og aller viktigst: mltidet som ble lovet som belnning. Alternativet var tilbringe natten ute i Afrikas ville natur, sammen med Afrikas enda villere dyr... Og med tre "helvetes-netter" (som indikerer slutten p vinteren her) p rad n, som holder 3 grader celcius, stod ikke det valget hyest p nskelisten. (I skrivende stund ligger jeg faktisk med tre gensere, en fleecegenser, tights, joggebukser, ullsokker, skjerf, stort ullpledd og dyne. Utrolig hva Afrika har by p.) Men med mat som belnning var ikke sleep out engang et alternativ. Dette skulle vi klare.
Etter ha spasert i nrmere fire timer, i litt feil retninger her og der, fant vi frem til det store leirblet og var til slutt samlet alle mann. Det var fullmne og stjerneklart, og vi lyttet utslitte til knitringen fra blet og gresshoppene rundt oss. Ellers var vi omsluttet av kun stillhet.



Fotballkamp



Jeg har s mye jeg vil skrive, men det er p tide komme seg i sengs. Klokka nrmer seg allerede 22.30! Med "Lapa night" og avskjedsfest for de som reiser hjem i morgen, i tillegg til dagens arbeid, er vi ganske utslitte. P fredag kommer det nye freshmens og da er det vi som str for opplring p diverse oppgaver! Harnas er et stadig skiftende milj, p godt og vondt. Trist at folk reiser nr en nettopp har lrt de kjenne, samtidig som det er ogs er gy, og lrerrikt, treffe nye folk.
Ting skjer hele tiden, og vi trives veldig godt. P slutten av hver dag gleder vi oss til hva neste dag bringer - sekkene er derfor alltid ferdigpakket fr vi sovner!



(f.v.: Helene, Christina, Ines, Nina)


Nina

5 kommentarer

T-Pain

23.sep.2010 kl.18:41

Ser ut som om du koser deg veldig, Nina! Godt se. Hres ut som militret nesten med tidlig morgen og tidlig kveld, samt en ferdigpakket ryggsekk klar for nye eventyr; hva enn det mtte vre!

Keep it up :)

Monica

23.sep.2010 kl.21:07

Oi, oi, oi, oi, Nina!!! Fantastisk moro lese! Utroolig rart at du opplever alt dette, mens jeg sitter her i lille Norge og bare fr lese om det! Hres ut som du har det vanvittig bra, og det er godt hre(lese). Gleder meg likevel veldig til du kommer hjem i november, for da skal jeg garantert hjem igjen til Kristiansand for mte deg!!

Takk for en veldig koselig melding! Gleder meg til mail!!

Unni

24.sep.2010 kl.13:13

Hei Nina :-) Som jeg sa til din mor.....for et eventyr du er ute p!! Har sett litt fra "campen" din p Animal Planet og Gumbi er jo helt nydelig!! Du er heldig!!! Lykke til videre og fortsett med glimrende blogg! Gy lese! Blir nok en villmarks-reporter av deg ;-)

KLem Unni

Mutti

24.sep.2010 kl.14:01

Villmarks-reporter ja - eller kanskje veterinr-yrket likevel er nrmere enn du tror. Hres i alle fall ut som om redsel for blod ikke er den store bygen lenger :-) Det som virker utrolig fjernt og en enorm kontrast til dine opplevelser, er vrens reiseplaner til New York. Kan ikke se for meg strre ytterpunkter. Fellesnevner for begge steder er muligens villdyrene. Men nr alt kommer til alt, s er kanskje de ville dyrene i Afrika som lam regne mot storbytigrene....

Jeg unner deg Namibia-oppholdet av hele mitt hjerte!!

Stor Mammaklem

Siren

25.sep.2010 kl.17:21

HEI NINA!

Det fltes som jeg var der gjennom det du skrev :) Gy lesning, og det hrtes veldig spennende ut. Synes det er godt dere blir pushet litt og at dere fr tyet grensene, dere fr hvertfall hele pakka for si det slik! Stolt av deg som hiver deg rundt og kaster bde det ene og det andre over skuldra.. Huff!

Gleder meg til mer updates!

Skriv en ny kommentar

hits