Løvemat

Oppgavene våre varierer fra dag til dag. Alt fra food preparation, farm work, lion walks, research, guide på tour, etc. En dag stod bush cutting på programmet. Nei, vi brukte ikke motorsag. Vi hadde en (god) gammeldags øks for hånden. En skal ha styrken til Pippi for å velte de trærne uten problemeer. Det krevdes hardt arbeid og musklene fikk gjennomgå. En lignenden oppgave, bush burning, er også noe vi deltar på. Vi brenner de døde trærne slik at nytt gress kan vokse opp. Flere dyr kan da slippes løs og få tilgang til mer næring. Det beste med jobbene er likevel cruisingen frem og tilbake i Afrika-bilen. Vi sitter på taket og nyter utsikten, for ikke å snakke om vinden, mens vi kjører rally på sandveiene gjennom bushen. En dag tok sjåføren til og med noen ekstra runder med oss, for å være ekstra grei!

Jeg og Wenche på bush burning

Som nevnt tidligere har min gruppe blant annet ansvar for løvematingen. En person (dette går på rundgang) mater den yngste løven, Martha - som er svært glad i å hoppe opp på folk. Dette er ikke like gøy for oss, særlig når hun ikke kjenner sin egen styrke. Første gangen jeg matet henne gikk det veldig bra og jeg fikk høre at jeg var fryktløs. Andre gangen hadde jeg så vidt sneket meg på innsiden av gjerdene før hun hoppet opp på meg, og rev bøtten ned fra skuldrene mine. Jikes, "baby-potene" er like store som hodet mitt. Jeg gjorde som jeg var blitt fortalt: holdt meg rolig og slo etter henne, prøvde å treffe nesen. Konkurransen ble likevel for hard - Martha var for rask og hadde allerede fått tak i kjøttet. Men alle gode ting er tre, og tredje gang gikk som det skulle.

Jeg fikk heldigvis bare en liten skramme etter det ene hoppet:



I wish... Dette bildet har dessverre en annen historie: da jeg ved et uhell gikk på et tre inne i kaninburet.... Løvehistorien høres likevel så mye kulere ut, så jeg holder meg til den!
En må regne med å få med å litt skader her og der. Det går sjelden en dag her nede uten at en får kjenne litt på smertene. Hendene og føttene våre ser ikke ut, de er fulle av sår og kloremerker. Men det er sjeldent dyrene som er skurkene - trærne og tornene står stom regel for skylda. Men hvis noen her klager over smerte, uansett om det er en løve eller et tre som har angrepet deg, får vi alltid høre: You should be happy to be able to feel - one day you won't be able to.

3 kommentarer

Monica

30.sep.2010 kl.15:08

Hihi, kjempe gøy når du oppdaterer så ofte!! Enig i at du burde stå fast ved løve-historien, ettersom vi begge vet at du mest sannsynlig ender opp med et arr.

Btw, så søt du er på jobb med bush burning :)

T-Pain

01.okt.2010 kl.02:42

Her driver jeg å forteller Nikita om din løve-skade, viser ho bildet og alt; og så scroller jeg ned... Var ikke like gøy m kanin... tornebusk-relatert skade.

Stay frosty, Windhoek! Glad i deg :)

Tore Lislevand

04.okt.2010 kl.10:38

Hei!

Hadde bare lyst til å sende deg en hilsen fra Søgne.

For noen fantastiske opplevelser du har.

Kos deg videre.

Snakkes

Tore

Skriv en ny kommentar

hits