Sleep "out"

Sommeren i Namibia blomstrer og temperaturen raser ikke lenger mot null grader om nettene. Jeg, Ines, Christina og Therese fant fram lommelykter og soveposer, og gjorde oss klare til tilbringe natten ute i det fri. Det var stjerneklart, stillheten rdet og alle lys i hyttene var slukket. Sammen labbet vi opp til grden og videre til innhegningen med de fem gepardene. Vi la tepper utover sanden og slo oss til ro ved vannhullet. Vi l der og kikket p stjernene, og snakket om hvor fort stjerneskuddene lp over himmelen. Hastigheten til et fly virket plutselig knapp i forhold. Hyt der oppe, s sent de beveger seg til tross den farten, nr en ser dem fra bakkeniv.

Vi sa god natt til hverandre, og Ines avsluttet med: takk og lov for at det ikke regner i dag, jenter. Bank i bordet. Regndrpene begynte snart dryppe, de. Standhaftige som vi er, bestemte vi oss for holde natten ut. Drpene ble strre, og vi krp lenger ned i soveposene. Snart tok vinden til blse av store krefter. Men tre vikinger og en swisse ga seg ikke s lett. Vi knep ynene igjen og prvde unnskylde situasjonen med at det ikke finnes drlig vr, bare drlige klr. Men med vett i pannen visste vi at det bare var lgn. Vinden blste kraftigere. Mrket ble opplyst av lyn. Etterfulgt av torden. S blste det opp til storm...

Okei, motet i brystet ga seg. Vi tok til fornuft og pakket sammen sakene. Men i og med at hytten vr krever en 20 minutters gtur gjennom bushen, prde vi finne et annet alternativ for natten. Volunteer-rommet s ut til vre den nrmeste, og beste, lsningen. For komme dit mtte vi over en bro - der en slange l og voktet. Vi fikk erfare det lederne s lenge snakket om; slangesesongen, som flger med sommeren, er i gang for fullt. Ormen kveilet seg sammen og kikket p oss. Vi, derimot, ville ikke kikke p den, s vi snudde p 50-ringen og gikk en annen (om)vei.

Lynene flerret opp himmelen. Det var et fantastisk syn. Vi stoppet opp og glemte realiteten i noen sekunder. Tordenet fortsatte. Det samme gjorde vi. Hele omrdet var mrklagt, og grden var skumlere enn p dagtid. Portene knirket og smalt med vinden. Det var ikke en levende sjel se. Vi ble redde og s oss selv som hovedrollene i en skrekkfilm. Vi tok beina fatt, og lp gjennom food-preparation-omrdet, forbi kniver, kser og sager. Lommelyktens smale lysstripe ga oss et glimt av en dd geit, liggende p benken, klar til skjres opp. Mrket skjuler det en selv tar med seg - og sammen med soveposene bar vi p monstere fra de verste mareritt.

Vi ankom volunteer-rommet, vrt ly for natten. Og ja, mye skjuler seg i mrket. Men riktig nok ikke de verste fiender - denne gang. Vi fant Wenche og Katelyn, som ogs hadde endret mening om sove ute denne kvelden. Vi campet ned sammen med dem. Tordenet roet seg utenfor, men vinden herjet fremdeles. sove p steingulv var ikke helt det vi hadde i planene. Men vi var i det minste trygge, og fri for farer.

Morgenen etter ble vi nsket god morgen av lvene, p andre siden av gjerdet. S i stedet for vkne opp til dette....:

...vknet vi opp til dette:




Nina

3 kommentarer

Mutti

24.okt.2010 kl.19:04

Nettopp kommet hjem etter 3 ukers opphold i Budapest hvor nettforbindelsen syntes ligge langt under Namibia-standard. Men etter ha sett filmsnutten i forrige blogginnlegg, var det like bra! Kan love deg Unni at jeg var langt fra s rolig som Nina da jeg s dyret hoppe.....!!!!

Er rimelig spent p hvilke nye hopp du planlegger Nina.....

Mams :-)

Unni

25.okt.2010 kl.13:06

Ho har det ihvertfall ikke etter mora ;-)

Siren

26.okt.2010 kl.14:38

NINA - vr forsiktig!! Det hres fremdeles helt utrolig ut, men det m da vre veldig skummelt g rundt i bushen.. bare tanken p en slange gir meg fullstendig creeps...

Jeg hper jeg fr sett deg s snart du har kommet hjem! Gleder meg uendelig til hre om ALT og ikke minst til se deg igjen :)

Skriv en ny kommentar

hits