The River of January

Asurblått hav og kritthvite strender møter eviggrønne fjellkjeder. Trange brostensbelagte gater snor seg gjennom byens bygninger, og hotellene kjemper om oppmerksomheten der de strekker seg mot himmelen som skyskrapere. Det er ikke rart at Rio de Janeiro trekker til seg stadig flere mennesker fra hele verden. Endelig var det min tur!

Før jeg ankom Rio de Janeiro, som betyr the River of January,ble jeg advart mot byens kraftige forføring og hvordan en lengter etter stedet når en drar. Jeg forstod det ikke da, men etter kun noen dager i Brasils nest største by, kan jeg allerede si meg enig i utsagnet. For et sted!

Idet jeg trådte ut av flyet ble jeg slått av en varme svært ulik temperaturene i Norge. Etter toll- og passkontroll fikk jeg omsider satt meg inn i taxien, og inntrykkene begynte å strømme på. Mitt første møte med Brasil, og Sør-Amerika generelt, bestod av en interessant kjøretur på landets nedslitte motorvei. Alle dørene ble automatisk låst så fort jeg hadde satt meg inn i bilen. Sjåføren var heller ikke snau med å rulle opp vinduet mitt som jeg så pent hadde rullet ned for å gi en tilførsel av frisk luft. "Don't underestimate the dangers of the roads!", ble jeg fortalt på gebrokken engelsk, da han selv var iherdig opptatt med å skrive en SMS. Om han i det hele tatt forstod betydningen er en annen sak da vi i neste sekund kjørte slalom midt i firefelteren, uten blinklys, mellom selgere som forgjeves forsøkte å selge bilvask og baconcrisp... Da vi nærmet oss sentrum og også politikontroller, kastet sjåføren på seg bilbeltet - eller i verste fall latet som, der det lå og slang over skulderen. Vi rundet svingen, men politimester Bastian var ikke å se. Det var derimot Jesus som passet på. Den våkende statuen på toppen av fjellet fikk jesusmedaljongen, hengene fra speilet, til å virke svært liten.

Jeg var usikker på om det var ferie eller treningscamp jeg hadde bestilt etter å ha besteget noe som minnet om underrennet til Holmenkollen. Men ferien ventet like innenfor hostelldøren. Sekken av skuldrene og avgårde for å bli kjent i nærområdet. På det lokale supermarkedet nede i gata bugnet det av spennende vareutvalg. Med eksotisk frukt som mango og papaya til frokost, bar det av gårde til stranden. I hjertet av byen ligger de verdensberømte strendene Copacabana og Ipanema. Plassert under en palme med Atlanterhavets bris i håret, tok det ikke lang tid før jeg forstod betydningen av brasilianerenes siesta.

Copacabana Beach

Utsikten fra rommet på hostellet. Rett ut i tettpakket jungel. What a view!

Jeg, Kristian og Elisa booket videre en tour til Sør-Amerikas største favela, Rocinha. Her huses 300 000 mennesker ut av de 4 millionene som bor i Rios favelaer. På motorsykler sammen med de lokale, bar det mot toppen mellom kronglete gater, der vi unngikk ulykker med små margin. Halvveis på turen speedet sjåføren på og av fløy New York Yankees. Capsen ble raskt avskrevet som et tap. Det viste seg likevel at innbyggerne i favelaen ikke var så fiendtlige som ryktet ville ha det til. Det beviste to unggutter da de kom kjørende i all hui og hast med capsen i hånda, og New York Yankees var igjen på hjemmebane. Obrigada!

Favelaen Rocinha blir styrt av narkobaroner og politiet har lite, om ingen, innflytelse. Mesteparten av innbyggerne er likevel normale mennesker som gjør sitt beste for å mat på bordet. Husene bygges oppe på, under og ved siden av hverandre. Favelaene vokser for hver dag som går med gjennomsnittfamilier som har syv barn. Å være 27 og allerede være bestefar er ikke uvanlig. En interessant guidet tur til fots i labyrinten, der søppelet og fattigdommen regjerer i gatene, førte til mange bilder. Likevel måtte vi vise omhu. Bevæpnede narkolangere, med bomber teipet fast til beltet, er ikke akkurat av dem som er mest begeistret for kameralinsen...

Guiden Gabriella viser vei





Det er ikke uvanlig at hus kollapser. Mon tro om dette kunne ha vært en sak for Ekstrem Oppussing, TV3?



Drømmen til disse guttene er å en dag få spille under Rios berømte karneval

Den skitne favelaen og slumområdene, der blomstehagene var erstattet av søppeldynger, gjorde inntrykk. Rios kontraster er sjokkerende der vi bare et steinkast unna finner rikmannsvillaer og dyre hoteller omringet av sikkerhetsvakter og luksusbiler. Fjellkjedene rundt byen, samt den frodige jungelen, rammer inn Rio de Janeiro som et lappeteppe av slum, rikdom og slående vakker natur.

 

Nina

7 kommentarer

astri

26.jan.2011 kl.23:52

MISS U!!!!!!!!!!

herregud så gøy!

MISS U!!!!

Unni

27.jan.2011 kl.10:24

Igjen....veldig bra beskrevet, Nina! Føler som jeg er der selv :-) Lykke til og vær forsiktig!! Klem Unni

Monica

27.jan.2011 kl.18:17

Helt sykt at du befinner deg der akkurat nå. Her i Trondheim snødde det senest i natt! Takk for meldingene du har sendt. Tenker mye på deg, og som du sikkert vet er jeg litt bekymret ;p Vær forsiktig!! OG kos deg masse. Jeg må forresten hjem til Kristiansand i påska, kan ikke gå lenger enn det uten å se deg. LOVE YOU

Elise

28.jan.2011 kl.13:26

Misunnelig!

Du skriver helt utrolig bra Nina! Drømmer meg vekk hele veien til Brasil:)

jeg er utrolig imponert av alt du får til! Kos deg videre og vær forsiktig!

Savner deg allerede! Lovelove!

Maia

29.jan.2011 kl.12:09

ÅÅ Nina. Fantastisk. Utrolig hva du har fått oppleve på bare noen dager! Fantastisk. Jeg vil til Brasil. Gleder meg til neste update!!

Paul

29.jan.2011 kl.13:12

Så flott Nina, nå skjønner du hvorfor din mor og jeg liker Rio, og særlig Ipanema.

Lykke til videre

Paul

T-Unit

30.jan.2011 kl.12:37

Gøy å lese at du koserdeg allerede :) Kan nok ikke sammenlignes med min og Nikitas eksotiske tur til Dublin nå de neste dagene, men du får det nok skikkelig 'OK' og staili fæti!

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits