Fra levende Rio de Janeiro til avslappende Ilha Grande

Et besøk i Rio er ikke fullkomment før en har sett byens utsikt fra Corcovado Hill. Veien svingte seg oppover brattsiden av fjellet, og på toppen ventet den 38 meter høye Jesusstatuen, også kjent som Christ The Redeemer. Skuende utover, ønsket han oss velkommen med åpne armer; den venstre pekende mot nord, og den høyre pekende mot sør. Så der stod vi, 710 meter over byen, vitne til en spektakulær panoramautsikt over hele Rio de Janeiro.





Neste stopp på Rio top tour, da vi skulle se byens mest kjente attraksjoner, var Sukkertoppen (The Sugar Loaf Mountain). Vi våget oss oppover i taubane til toppen av fjellet, over  Tijuca regnskogen, og ble belønt med en slående 360 graders utsikt over hele byen; inkludert Copacabana, Ipanema og nasjonalparken Serra dos Órgãos.

Videre kjørte vi gjennom bydelen, Santa Teresa, som er et rolig og avslappet villastrøk med favelaer som nabolag. Rios kontraster kom atter en gang til syne. Men stemningen ble umiddelbart forandret da vi enret Lapa, byens sentrum. Her yret det av liv, sjarm og farger. Lapa skiller seg svært fra andre bydeler dekorert med sin graffitti og sine bohemske gatemalerier. Barer, klubber og restauranter ligger side om side, og venter på nattens konger og dronninger. Om kvelden, særlig i helgene, fylles gatene av sambarytmer og dansende kropper som holder det gående til solen står opp.



Utsikt fra Santa Teresa Hill

Flislagt vegg tatt i bydelen Lapa, i nærheten av Steps of Madness

Nattmarkedet på Copacabana hører også Rio til. Alt fra blinkende Jesusfigurer til glitrende Brasil t-skjorter ble forsøkt solgt, men var ikke vanskelig å motstå. Backpackeren i meg var godt fornøyd med at dette var dagens mest økonomiske aktivitet. Sum nattmarked: Zero Reias.

Et fruktmarked lenger nede i gata hadde derimot mye spennende å by på. Likt som i Norge trodde jeg det var lov til å smake på frukten (ikke sant, MonICA?) før man kjøpte den, og hev derfor i meg en frisk, liten drue. Mens jeg tygget blid og fornøyd, mottok jeg forferdede blikk fra to lokale. Jeg forstod det var på tide å komme meg videre da plutselig halve butikken skulet mot meg. Heldigvis slapp jeg unna betaling... Sum drue på fruktmarked: Zero Reias.

Til tross Rios rå vold og høye kriminalstatistikk (med god hjelp av nasking på fruktmarked), er det en by som absolutt forfører deg med sin energiske sjel og enestående kultur. Det er ikke rart at de fleste besøkende drømmer seg tilbake allerede før hjemkomst. Selv om det var på tide å si hadet til Rio for min del, er det heldigvis lenge før hjemreise. Videre bar det sørover til øyen Ilha Grande, som for noen århundrer siden var et tilholdssted for pirater og senere et fengsel for noen av Brasils mest kriminelle.
Ettersom brann- og politibiler er det eneste en finner av lovlig kjøretøy på øya, gjelder det å hoppe på første seilbåt som lar seg lede av bølgene hele veien inn til den sjarmerende landsbyen Abraão. Videre må en ta beina fatt. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå at dette stedet har en voldelig og trist historie bak seg. Øyen fremstår i dag svært vakker med sine lange strender, blågrønne hav og fantastiske fjell som åpenbarer seg uten forvarsel gjennom den tette jungelvegetasjonen. Det er som å vandre inn i et postkort. Naturopplevelsene venter med sine turstier oppover fjellet og innover i regnskogen, som fører deg til fossefall og langstrakte strender. Kanskje møter en også på noen lokale barn som ivirg kaster seg ut i vannkulpene på vei hjem fra skolen.







Øya, på hele 200 kvadratkilometer, er svært uberørt da ikke engang minibanker er å finne noe sted. Dette gjør det idylliske landskapet til et paradis der bylivet er svært fjernt, og stress er et fremmedord. Om kveldene trekker innbyggerne ned til stranden, og med en caipirinha i hånden og full svingom i gatene, er det ikke vanskelig å la seg rive med av brasiliansk kultur. Det er nok få som hever øyebrynene når Ilha Grande blir sammenlignet med paradis på jord.

 

Nina

5 kommentarer

Siren

01.feb.2011 kl.14:50

"Det er som å vandre inn i et postkort"... " hvor stress er et fremmedord.." Jeg elsker det!

Du skriver kjempebra, Nina.

Tenker på deg, og jeg ser ikke poenget med å si at jeg håper du har det bra, for det vet jeg at du har!

... og mail kommer snart..

Klem

Dadsey

02.feb.2011 kl.18:24

Himmel og hav - og da mener jeg bokstavelig talt!!

Hva er en 2 dagers konferanse i Oslo mot det du opplever og beskriver sååh levende?

Nada! En ting ble allikevel felles: Zero Reias.

Sør-Amerika er nå høyest på reiseproriteringslista - med deg som guide!

Stå på Nina - ingen utfordringer synes for store for deg!

ps: har du fått deg new(!) caps, eller fant du igjen den som blåste av på mopedturen?

T-Hi

02.feb.2011 kl.19:35

Fantastisk :)

Erik

02.feb.2011 kl.19:41

Holla Back Girl!

Gøy å lese, og samtidig virkelig kjenne seg igjen i denne fantastiske byen :)

God tur videre nordover! Ta vare på hvert sekund, før du aner ord av det serverer du Nilsinius Kilen igjen.

Klem Erik

MonICA

03.feb.2011 kl.17:45

For et sted du er kommet til, Nina. Helt fantastisk! Kjenner forresten igjen den blå tskjorta du har på deg. Litt trist at du er backpacker igjen - uten meg!! Men moro at du har det så bra.

Samtidig har du lært at Norge har sine gode sider også. Her får du smake på frukten, ja - hvert fall på ica ;)

Skriv en ny kommentar

hits