Det gode liv i Taiba

Døren til leiligheten (!), i toppetasjen (!!), ble åpnet og gledeshyl ga ekko i rommet. Mitt nye hjem de neste ni ukene er flislagt av limestone, og så høyt under taket at du trenger minst fem av meg - på skuldrene til hverandre - for å klaske high five med takbjelken. Av med backpackersekken og full fart rundt i alle rom. Lykkens fristed ble fort i hengekøyen ute på terrrassen, lyttende til havet med Paulo Coelho's bok Brida mellom hendene. Det hersker ikke lenger tvil om at tiden som backpacker er over for denne gang. På Taiba Beach Resort er det ingenting som engang minner om hostelstandard med sine småstensbelagte stier mellom leiligheter og strandhus, som igjen omringer et basseng, en restaurant og små hager der gartnere jobber iherdig.



Idylliske Taiba er så usjenert at det ikke engang er tegnet inn på alle kart. Den rolige fiskerlandsbyen på drøye 2000 innbyggere er ekte, intim og vakker. Med ulåste dører 24 timer i døgnet, er krangelen om det beste fiskestykket på fisketorget det nærmeste en kommer kriminalitet i byen. Her hilser alle på hverandre uavhengig om du er lokal eller turist. Avslappede, som brasilianerne flest, og med en unik livsglede, scorer Taiba høyt med sin gjestfrihet. Brasilianerne er så vennlige at det føles som å treffe gamle venner i fremmede omgivelser.

Fiskerne er ute på havet i flere dager med disse fiskebåtene!





Gåturer langs strandpromenaden blir det mange av. Landsbyen, Pecém, hviler bare få kilometer unna. Langs strandkanten passerer jeg en lutrygget mann med sixpence, strå i munnen og fiskenettet over skulderen. Han smiler, og de få tennene han har kommer til syne. Huden hans gløder og rynkene i fjeset markeres. Rynkene antyder at her har det sittet mange smil. Hver eneste fordypning i ansiktet hans har en egen historie, mange av dem antageligvis fra fisketurer der han har kjempet mot bølgene her i Taiba. Snart er han borte og fotsporene også, der de er visket ut av bølgene.
Den hvite, myke sanden strekker seg flere kilometer i østlige og vestlige retninger. Mot sør ligger ørkenen og sanddynene, og mot nord er det blått hav så langt øyet kan se. Eivind sier at Norge er in that direction, og peker utover sjøen. Horisonten brytes av noen hvite, trekantede seil i det fjerne, og Norge føles veldig langt unna.


Nina

9 kommentarer

Siren

13.feb.2011 kl.22:14

N y d e l i g !

Monica

14.feb.2011 kl.00:55

Fem av DEG, sier du? Wow, for et sted..

Nina

14.feb.2011 kl.01:12

Pass deg nå, Moni. Pass deg nå...

Daddy Cool

14.feb.2011 kl.20:29

Virkelig kuuule og innlevende beskrivelser av opplevelsene dine!!

Likte veldig godt han med sixpence/rynker/strå i munnen/fiskenett over skuldra. Sikker på at han kunne funnet mange ukjente fiskeplasser rundt Nesodden.

Gleder meg til bildene kommer :-))

Unni

15.feb.2011 kl.12:50

Takk for artig lesing igjen, Nina :-) Jeg er så heldig at jeg har sett bildene og du har et rimelig fett studentliv!! Because you're worth it! Lykke til videre!

Klem fra snøstormen i nord!

Elise

15.feb.2011 kl.21:45

Herlig!

Blir like gira hver gang jeg ser du har skrevet et nytt innlegg Nina! Og hver gang jeg leser dem smiler jeg like bredt! Får bare lyst til å hoppe på det første flyet jeg kan finne vekk fra Norge...

Kos deg masse og lykke til med de første skoledagene, gleder meg til å se bildene og høre hvordan skolen er! :)

Stor klem fra alt for kalde Norge!

Betsy

15.feb.2011 kl.22:34

Nina, du har jo kommet til paradis! Jeg gleder meg til å lese mer om hva Taiba har å by på, og slenger med ønske om bedre internett til deg i aftenbønnen min i kveld slik at vi kan se bilder;)

astri

17.feb.2011 kl.23:05

MISS U!

(haha det er det eneste jeg kommenterer her)

Maia

21.feb.2011 kl.13:25

Wow Nina, jeg elsker dette. For en skjønn sjarmerende landsby. ÅH unner deg alt det gøyeste og beste Ninamor!

Skriv en ny kommentar

hits