Semesteret er i gang!

Resten av studentene er på plass og semesteret har startet for alvor. En vandretur gjennom perlen Taiba, lunsj på stranden og et informasjonsmøte der aktivitetstilbud og semesterplan ble gjennomgått, var starten på oppholdet. Dagene som en gang var rolige og behagelige er nå blitt hektiske og mer krevende.
Over en uke er gått siden skolestart og vi har eksamen i reiselivsfaget allerede på fredag. Fagene gjennomgås ett og ett der vi har en uke med forelesning, og en uke til å lese seg opp til eksamen. På 14 dager skal vi altså rekke gjennom pensum for fag som blir tar på et helt semester hjemme. Forelesningene våre er delt opp i to. Vi skriver så blekket spruter fra 07-10 og fortsetter fra 14-17. Myten om at studenter som tar semestre i utlandet ikke er studerende er absolutt langt fra sann!

Heldigvis får fest og moro også plass på agaendaen. I kriminelle Fortaleza ble vi godt tatt vare på av sjørøverene på sjørøverskuten Pirata Bar. New York Times bruker beskrivelsen "The craziest Monday in the world" om utestedet. Og hett ble det da både band og dansere imponerte med varierte brasilianske rytmer og forró-show. Over 1000 danseglade sjeler klarte ikke å gjøre annet enn bevege kroppen i takt til musikken - noen til og med også oppe på scenen sammen med bandet. Når solen sto opp sørget privatsjåfør Flavio for å få oss trygt hjem til farefrie Taiba.
I Brasil venter alltid en ny fest enten det er fiskefest eller fullmånefest. En kveld var vi så heldige å være med på begge deler da vi ble invitert hjem til surferne Pedro og Even. Guttene imponerte på kjøkkenet og vi ble servert fersk fisk og kylling med spennende brasiliansk tilbehør som tortillaslignende lefser rullet i kokos.



Sammen med Karen og Lisa!

Pirata Bar i Fortaleza!

Dagen derpå telte jeg og roomie Lisa over 20 myggstikk på hvert bein. Det er tydelig at myggsprayen har liten effekt! Som pause fra både kløing og lesing dro vi en tur i nærområdet. Vi gikk strandveien inn til byen og nøt açaí til lunsj, før vi fulgte en sti som ledet til fantastisk utsikt over Taiba. Lokale nabolag ble utforsket samt et besøk på fisketorget. Her satt vi sammen med fiskerne og knyttet vennskapsbånd - så godt det lot seg gjøre. Nesten alle brasilianerne svarer med "no englese, señorita" uansett hva vi spør om. Og det har de helt rett i. På grunn av språkbarrieren går det derfor mye i tegnspråk og unnskyldende smil. Takk og lov for det lille insentivkurset i portugisisk vi hadde i starten så vi ikke famler helt i blinde. Generelt i hele Brasil må både engelsk og matte være utelatt fra skolen. Kalkulatoren blir hyppig brukt i butikkene - til og med hvis vi betaler 5 Reias for noe som koster 4 Reias...

Taiba

Açaí med banan og musli! Marte har gitt meg kallenavnet açaí-Nina ettersom jeg kun klarer noen få dager uten vidundermåltidet!



Fiskerne sorterer fangsten...

...og ser riktig så fornøyde ut!

Taiba slutter ikke å sjarmere. Byen har et helt eget preg da turister såvidt vet at stedet eksisterer. Det gir oss muligheten til å ta del i kulturen på en unik måte og oppleve det virkelige Brasil. Det er fantastisk å være vitne til fiskerne som returnerer etter noen harde dager ute på sjøen. Surferne og kiterne hersker over bølgene mens små barn bygger sandslott, og de eldre spiller domino i skyggen. Om kveldene fylles torvet og gatene, og innbyggerne forlenger siestaene til langt utpå kveld. Brasilianerne verdsetter sin hviletid og restaurantene fylles ikke før det blir mørkt. Til tross sin fattigdom florerer Taiba av gode restauranttilbud der det blir servert alt fra nydelig lokal fisk i curry til spennende sjokoladepizzaer. Vi trives bedre og bedre i den lille landsbyen og nyter paradiset så lenge det varer!

 

Nina

4 kommentarer

Siren

23.feb.2011 kl.13:06

Han ene surfekisen der har jo silkehud!?! wow....

Godt å høre det ikke bare er slaraffenliv der nede... det får da være grenser ;-)

Monica

24.feb.2011 kl.17:37

Haha, likte det nye kallenavnet ditt, og likte spesielt godt bildet av deg! Men liker ikke at du er så langt unna. Looking forward to spring!!

maja

25.feb.2011 kl.00:05

Heihei :)

Jeg har akkurat lest gjennom hele Namibia-kategorien, og jeg har frysninger her jeg sitter! Skal til Harnas i seks uker selv, og fy søøøøøren som jeg gleder meg!!! Ut i fra det du skriver virker det ENDA mer fantastisk enn jeg trodde!

Har bare et par spørsmål som jeg lurte på om du kunne svare på om du har tid :)

- Bushmanland-touren, kan alle melde seg på den, vi som jobber frivillig også? Hvor mye koster det?

- Sånn jeg har skjønt det bruker de tokens på gården, men hvor mye namibiske kontanter er det lurt å ha med seg?

- Hvordan er det med internett/telefon, hvis jeg har med macen min nedover, har jeg internett når jeg vil da? Og er det noe sånn betalingstelefon eller lignende, eller må jeg bruke mobilen min sånn som ellers når man er i utlandet?

Og til slutt - er det noe spesielt du kommer på som du anbefaler meg å ha med, som kanskje ikke står på pakkelistene osv? Som kan være kjekt? :)

Nina

09.mar.2011 kl.17:31

Hei, Maja!

- Alle som jobber som frivillig på Harnas har muligheten til å være med en uke til Bushmanland. Det kostet rundt 1000 norske kroner da jeg gjorde det. Anbefaler dette på det varmeste. Du kommer aldri til å oppleve noe lignende!

- Det er riktig at dere bruker tokens på gården. Når de eventuelt er brukt opp henter du nye på kontoret. Ved avreise får du en oversikt over det du har brukt, og betaler med kredittkort (ikke debit) når du reiser. Det eneste du trenger av kontanter er derfor kun til det du ønsker å bruke i Windhoek de dagene før du ankommer prosjektet. Namibiske dollar får du ikke tak i i Norge, disse kan du ta ut på flyplassen eller i Windhoek.

- Ja, du kan koble opp dataen din til internett. Du betaler vel 100-200 kr. og kan bruke nettet så mye du vil. Men dette er Afrika, så tilgang og dekning er ikke som hjemme. Telefonen var ødelagt når vi var der, så da brukte vi egen mobiltelefon. Men mobilsignalene var enda dårligere enn internettet, så jeg brukte mobilen svært lite. Greit å spare de pengene også. Mobileregningene blir fort svært dyre!

- Ta med god holdning og en vilje til å gjøre mye frivillig arbeid. Det er viktig å huske på at det ikke bare innebærer å kose med dyrene, det er også hardtarbeidende oppgaver. Jeg husker ikke helt hva som står på pakkelistene, men fuktighetskrem og leppepomade kommer greit med ettersom det er svært tørr luft der nede.

God tur!

Nina

Skriv en ny kommentar

hits