Et innblikk i Taibas bakgater

Første eksamen er overstått og vi feiret med å dra på utflukt til Uruburetama (ja, det er faktisk et ordentlig navn), noen timer unna Taiba. I landsbyen ventet brasiliansk kultur på sitt beste der yrende folkeliv fylte opp både torv og gater. Fargerike salgsboder lå på rekke og rad nedover, og kyllingspyd og griselabber freste iltert i pannene på gatekjøkkene. I brasiliansk stil var alle studentene godt plassert bak på lasteplanet i bilen, og en humpete tur tok oss fra sentrum og oppover i fjellene. Veien bar mot høydetoppene og til vårt ly for natten. Det koselige gjestehuset dukket opp uten forvarsel der det var bygget i ett med naturen. Med frukttrær på alle kanter smakte vi på spennende ferske frukter, og plukket mangoene som var falt ned på bakken. Malerier på både gulv og vegger, og små detaljer som blikkbokspynt og gjestebøker hengt opp på veggene, gjorde stedet annerledes og unikt. Jeg og Lisa delte rom med flere salamandere og enda flere mygg, og våknet opp med en utsikt inn i tett regnskog. I et kort øyeblikk trodde vi at vi var en del av kulissene i Jurassic Park der frodige vegetasjon og gigantiske blader omringet oss på alle kanter.
På agendaen stod tur til bananplantasjen, sightseeing og eselturer. Lisa så til og med et babyesel med lugg OG en hest med ekte briller! Vi spaserte også inn til vannfallet og brukte formiddagen i omgivelser i helt uberørt natur. Da vi kom tilbake ventet en pause i hengekøya. Eirik fant sin plass i den andre, og lå og spilte munnspill. Dette var absolutt en god oppskrift på avslapping!
Til lunsj ventet koltbord med fylte pannekaker, ulike typer ris og gryteretter, kyllingstuing, lasagne og til og med en egen kokk som serverte en variasjon av grillet kjøtt. Til dessert dukket røde bananer og papaya marinert i en lakris-og ingefærlignende saus, opp på bordet.



Dagene flyr og noe nytt skjer hele tiden. Alt fra dagsturer til Fortaleza og småbyene rundt, til å kjenne på livet her i Taiba. Landsbyen skjuler mer enn bare flott natur og sjarmerende fiskebåter. Takket være lokale Sahimon har jeg blitt kjent med det indre av Taiba, og fått se hva som skjuler seg bak hyggelige restauranter og småbutikker. På sykkeltur gjennom byen og inn mellom trange gater tok han meg med inn til små murhus på bare få kvadratmeter. Det er vanskelig å forstå at store familier huses her! I bakgårdene spradet hønene rundt mellom rustent kjøkkenutstyr og lappede fotballer. Vaskebaljen var stilt opp etter den skitne murveggen og klesvasken til hele familien hang pent på klessnora.  Sahimons nevø, Carlinhos (som betyr mini-Carlos) på åtte år, har skrevet navnet sitt på døren sammen med de andre søsknene sine. Dette er deres område.



Når siestatid nærmet seg trakk vi inn i skyggen og satt hos tanten i butikken hennes. Her fikk jeg sannelig øvd portugiskunnskapene mine! Snart kom vennegjengen til Sahimon også, og slo seg ned. Mobilene ble tatt frem og de vekslet på hvem som skulle være DJ for anledningen. Etter historier om Taiba, spøk og latter, tok de med seg surfebrettet og dro ned på stranden for å fortsette dagen i vannet. Vi vinket og avtalte at vi skulle møtes igjen til barbeque på stranden senere. Jeg og Sahimon tok igjen syklene fatt og dro til fisketorget hvor vi kjøpte inn fisk, pølser og tapioca til kvelden.

Herlige Carlinos!

Nå hører vi musikk fra stranden - karnevalet er i ferd med å starte! Masker er kjøpt inn og vi er klare for noen dagers feiring sammen med brasilianerne!

 

Nina

2 kommentarer

Monica

05.mar.2011 kl.00:09

Likte dette innlegget veldig godt, Ninni. Virker som du har det helt fantastisk!!

Gleder meg til å høre alt om karnevalet!

astri

05.mar.2011 kl.19:01

DU ER SÅ FLOTT!

høres fantastisk ut!

som alltid: MISS U!!!!<3

Skriv en ny kommentar

hits