Lærerrollene byttes om!

Markedsføringsfaget er lagt bak oss og vi er i full gang med siste runde i Prosjektledelse. Etter lange og intense dager kjente de fleste av oss litt ekstra på hjemlengselen, særlig da deleksamen i markedsføring omhandlet både Freia Melkesjokolade og Sørlandschips. Da læreren i prosjektledelse plutselig overrasket oss med ekte norsk melkesjokolade ble det stor jubel i klasserommet. Det var noen gode stykker Norge, det! 
Selv om vi er flittige studenter mesteparten av tiden glemmer vi ikke å ta oss velfortjente pauser fra lesing og pensum. Vi ønsker å utnytte tiden her nede best mulig! Jeg, Lisa og Hedda satte oss derfor på hesteryggen og startet dagen med ridetur inn til sanddynene rundt landsbyen. Det føltes som vi red tilbake i tid da vi red forbi en enda fattigere, nesten bortgjemt, del av Taiba.

 

På kvelden inviterte guttene hos Pedro til sushikveld. Idiosh hadde til og med dratt hele veien inn til Fortaleza for å få tak i riktige ingredienser og råvarer. Langbordet var dekket og Idiosh ga et lynkurs i hvordan sushien ble tilberedt fra bunnen av. Både soyasaus og wasabi var også på plass. Noen av oss trodde derimot at wasabien var guacamole, og hev oss glupske over den. Pepperroten (!) viste seg raskt å smake ganske annerledes enn uskyldig avocado da den er så sterk at den nøytraliserer smaksløkene for å fremheve smaken av sushien. Den åpnet også opp tårekanalene og fremhevet noen tårer da vi fikk i oss litt for mye litt for fort....




Etter karnevalet har både lokale og turister vært ofre for virusangrep og sykdom. Alle ventet på sin tur og til slutt ble også jeg sengeliggende. Etter å ha vært hjelpesløs i noen dager mens de andre ristet løs på nattklubber i Fortaleza, var jeg overlykkelig da jeg endelig fikk se noe annet enn leilighetens hvite vegger. Dagens aktivitet: tur til den lokale legevakten. Som vanlig pratet verken lege eller sykepleiere engelsk, men hellet var på vår side. På venterommet satt engelsklæreren Odonis fra den lokale skolen. Han stilte som tolk, selv om det ble flaut da han ble dratt med inn på legekontoret for å oversette hele sykehistorien min. Superpiller, som ingen vet hva inneholdt, ble gitt og jeg ble hvert fall frisk etter noen dager. Som takk for hjelpen ønsket vi å gi Odonis noen reias ekstra i lommeboken. Dette nektet han å ta imot, og sa at om vi ønsket å hjelpe, så kunne vi heller stille som engelsklærere for en dag for studentene hans. Og ja, gjett om vi kunne!



Odonis ønsker oss velkommen i klasserommet



Artur og Breno

Vi delte inn klassen i mindre grupper slik at vi kunne hjelpe flere samtidig

Jeg vet ikke hvem som endte opp med belønningen - oss eller dem?

 

Nina

3 kommentarer

Unni

25.mar.2011 kl.13:04

Godt å høre du er frisk igjen, Nina :-) Mor var bekymra! Klem

T-Rabbit

25.mar.2011 kl.17:33

Det ene bildet der hvor dere er langt i bakgrunnen på sanddynene; FANTASTISK! Til og med finere enn oppgulpet til Nupen i Solbygg! Forsvant langt inn i dette bildet :)

Maia

27.mar.2011 kl.14:49

WOW! Jeg smiler:)

Skriv en ny kommentar

hits